«Hva hvis …?» er det essensielle spørsmålet som leder til utvikling. De fleste oppdagelser begynner slik. Som en liten undring som får slippe fri, drømmes om og utforskes uten hemninger. Hva hvis vi kunne utvikle noe som lar oss fly? Og vi flyr. Hva hvis vi kunne kommunisere på bedre vis? Og vi uttrykker oss med ord. Hva hvis vi kunne trykke ordene på papir? Og vi skriver. Vi leser!

Fantasi er en mektig kraft – den lar oss se på verden, ikke bare som den er, men som hva den kan bli. Og fantasy-sjangeren kan utfylle spørsmålet «hva hvis» på måter hvor en storpart sjangre kommer til kort. Utsagnet er ytret så altfor mange ganger; at fantasy bare er drager og sverdkamp. Hvis sjangeren kunne konkluderes med kun to ingredienser, enn så majestetiske og spennende de er, ville den vært navngitt noe annet. Den kan ikke rettferdiggjort beskrives med få ord. Fantasi er uendelig og byr på det uendelige. Den tar deg hvor du måtte ønske, og alt er troende til å hende.

Et speil i vår verden, reflekterer vårt ytre. Vi ser oss selv, eller den vi tror vi er. Men i fantasy kan speilet være inngangsport til en forunderlig og livsomveltende verden. Og entrer vi speilet, kan vi finne oss selv. I fantasy kan det umulige bli mulig – det bringer budskap om håp. En følelse av at hvert problem, uansett tyngde, kan løses om en er villig til å gi det som trengs. En tro på at man kan klare alt, bare ønsket er sterkt nok. Den gjenoppliver troen på at det gode kan beseire det onde. Integritet, lojalitet, mot og rettferdighet kommer tydelig fram i fantasy-sjangeren, og like tydelig tegnet er effekten av hva som vil hende om disse viskes ut.

Fantasy viser oss at det å være annerledes, betyr å være unik. At vi alle er unike på vår egen måte. Noe vi er, og det er magisk i seg selv! Fantasy temmer frykten for det ukjente, det nye og det som divergerer. Den omgjør frykten, til fascinasjon. Til spenning og glede og et ønske om å vite mer. Se mer. Oppleve mer. Og bøker lar en leve tusener av liv, sett gjennom tusenvis av øyne – hvorfor begrense det til kun én verden? For når man blir oppslukt i historien, sitter man ikke lenger med boken og blar – man er der, midt i handlingen. Man kan reise i tid, til andre dimensjoner, til det uendelige og umulige og gjøre det mulig.

Godt mulig behøver voksne fantasy mest av alle. Tidsklemme, press og endeløs logistikk, gjør at vi kan glemme å undre. En påbegynt dagdrøm glir over til tanker om vi skal ha potet eller ris som tilbehør til middagen. Den kalde skulderen verden kan gi en, står i fare for å fryse ut vårt indre barn. Vi glemmer å se etter de små tingene som før føltes magiske. Men gjennom fantasy kan vi vekke disse følelsene fra sin slummer. De bor fortsatt i oss, for av og til å åpne døren på gløtt. Kanskje bare i et par sekunder, for å vise at de fortsatt eksisterer. Et blaff av nostalgi – en hvisken fra en svunnen tid, et fragment av barnslig glede. Et savn etter fortidens undring da oppdagelser ventet rundt hver en sving. Det er noe gammelt og ekte med fantasy, som egenhendig har kraften til å avkle kynisme. «Hva hvis?» spør du. «Det går ikke», svarer tvilen, som har vokst seg større for hvert år som har gått. Men i fantasy er det umulige mulig, kynismen har ikke sjans – det vil alltid finnes et svar og en løsning. Man glemmer det litt, des eldre man blir, hvor magisk verden i virkeligheten kan være. Hvilken verdifull inspirasjon og lærdom man kan få av en drøm. Av en bok.